rawy -

SAY NO TO DRUGS

Kjære narkotika, du har hjulpet meg gjennom mye ved å fucke opp hjernen min så mye at jeg ikke bryr meg om noe. Jeg var svak og tenkte for mye på alt drittet som skjedde hvor enn jeg gikk. Når jeg ruset meg glemte jeg alt rundt meg og jeg var i min egen verden hvor alt snurret rundt. Selv når jeg ikke var beruset gikk alt drittet dere sa inn i hodet mitt, og rett ut igjen, jeg glemte alt så lenge jeg visste det lå litt hasj hjemme og ventet på meg. Med rusen kom enda fler og større problemer, men jeg orket ikke tenke, jeg ville bare leve i min egen lille boble av rus. Jeg ville slutte, men jeg klarte ikke leve livet utenfor rusen lenge, det var hardt, og jeg begynte å prøve meg på andre ting enn den uskyldige hasjen.


Mens de andre på min alder griner over at kjæresten slo opp, må jeg sitte innestengt på en institusjon og konsentrere meg om å slutte å ruse meg, jeg vil ikke ende opp som narkoman, jeg vil stoppe, men det er en hard vei. Jeg sitter og lurer på om jeg vil ende opp som narkoman, vil jeg noensinne klare å stoppe? Det er som å slutte å spise usunn mat, jeg vet jeg kan klare meg en stund, men eg kan ikke gå resten av livet mitt uten å spise en pizza igjen.

Stemmer hvisker til meg om natten, og rusen forfølger meg i drømmene. Jeg valgte denne veien selv, selvom alle sa det var farlig. Etter lange samtaler på rusklinikk, barnevernet, utekontakten osv om hvor farlig rus er gikk jeg hjem for å få i meg min daglige dose. Når dere spør meg om hva jeg liker å gjøre på fritiden har jeg ingen andre svar enn at jeg liker å ruse meg, ingen ting er gøy mer. Uansett hvor fint jeg har det tar jeg alltid meg selv i å tenke "dette hadde vært mye gøyere om jeg var rusa" Rusen har tatt over livet mitt, jeg føler djevelen har tatt over meg, jeg gjør dumme ting uten å engang tenke over det. Så lenge jeg ruser meg har jeg null moral, og jeg lyver om ting som ikke engang er vits i å lyve om. Når dere spør meg "hva gjorde du igår?" må jeg komme opp med en historie om at jeg satt hjemme og så film, mens jeg egentlig var ute og ruset meg. Jeg fikk ikke engang dårlig samvittighet da vi stjal hasj fra den hyggelige mannen som ga oss masse gratis hasj, uten å faktisk forvente noe tilbake. Vi måtte jo ha mer hasj til etterpå.

Nå er jeg satt på tvang på institusjon i et år. I starten stopppet det meg ikke fra å ruse meg, når de ansatte absolutt skulle bli med meg ut å røyke siden de mistenkte meg for hasj, så hadde jeg jo ikke noe annet valg enn å røyke på rommet mitt og på badet. Og når det ble kjedelig å ligge rusa på rommet mitt og gjemme meg, så måtte jeg jo bare rømme herfra.

// barkåker institusjon

Nå har jeg VIRKELIG bestemt meg for å bli rusfri, og jeg har vært en uke uten rus nå. Jeg vil ikke ødelegge meg mer enn jeg allerede er bltt, jeg har blitt helt gærn i hodet, og jeg gjør bare mer og mer dumt jeg aldri skulle trodd jeg ville gjort. Grensene mine er en million mil lengre borte fra meg enn de var for et år siden, har jeg i det hele tatt grenser mer? Nok er nok. Jeg vil bare være en normal 15-åring

AMALIE'S BLOGG


Heisann! Jeg heter Amalie og er 14 år gammel, går i 9.klasse! På bloggen min skriver jeg for det meste om hva som skjer i hverdagen min, mote, hår, sminke, og det meste andre som interesserer meg! På fritiden er jeg for det meste med venner, og på pc'n! Håper du liker bloggen min!

Kontakt: Du kan kontakte meg på amalie1235@hotmail.com, eller på facebook hvor jeg heter "Amalie Julebrus" (det er min private)

+Legg meg til som venn

hits